Samisk veke

Sameveka

Den samiske veka gjorde inntrykk på elevane i 9 og 10 klasse på Ekrehagen skule i Tromsø.

Veke 5 er samisk veke og feirast på forskjellege måtar over heila landet. Nokre feirar det med lange barnetog medan andre feirar det med å gjøre noko som er litt meir samisk, dei reinkappkjørar. I 9 og 10 klasse på Ekrehagen skule i Tromsø har vi også gjort vårt for å feire denne spesielle veka. Vi såg filmen ”Kautokeino-opprøret,” som handlar om samanes kultur og kampen mot staten, og vi drog til Tromsø museum der vi vart guida gjennom den samiske avdelinga.

Høgdepunktet med veka var heilt klart turen til museet. Der vart vi guida av den alltid interessante Marianne Giæver som fortalde om dei forskjellege sametypane. Det var veldig spennande å høyre om dette. Vi fekk vite meir om elvesamar, sjøsamar og nomadesamar. Etter guidinga fekk vi lov til å gå dit vi ville og sjå på det som var. Dette gjorde turen enda betre. Det var mykje om elvesamar og korleis dei levde. I anledning med sameveka var det komme ei ny utstilling som var ekstra interessant. Ranur Neslin sa etter turen at det var ein spennande kulturell hending som ga oss mykje interessant informasjon medan Anja den dumme sa at den nye utstillinga var spesielt lærerik. Dei sa at det som var interessant var at elvesamar kjennar til korleis laks symjar. Det er nemleg ikkje mange som har lært seg detta utan teknologisk utstyr. Vi fekk sjå ein film om nokre samar som brukar denne spesielle metoden for fisking. ”Det var utruleg å sjå at den gamle metoden verkar like bra og kanskje betre enn nyare,” sa Ranur etter filmen. Han var tydeleg imponert av samanes kunnskapar om korleis fisk beveg seg. Det var mye forbausing blant elevane etter at dei hadde sett denne filmen, men da Marianne Gievær forklarte meir skjønte dei det. Da det var tid for spørsmål rakk dei fleste opp handa og spurte om alt som hadde med samane å gjere. På vegen heim var alle fornøgde og gleda seg til neste gang dei skulle dra dit.

Også Kautokeino-opprøret fikk mykje merksemd blant 9 og 10 klasse på Ekrehagen skule. Vi brukte nemleg tre skuletimar på å både sjå og diskutere filmen. Det var mange som hadde sett den før men det betydde ikkje at dei ikkje blei opprømd av den store historia. Anja den dumme sa om filmen at den ga eit godt innblikk i korleis samane hadde det på 1800-tallet og var tydeleg rørt av den sterke historia som vart fortald. Filmen handlar om tida frå 1851-1852 og kampen mellom dei undertrykte samane og embetsmennene som ville ha all makta i nord. Levi Læstadius, ein svensk prest, talte på vegne av samane som fekk ei openbaring. Embetsmennene likte ikkje dette og ville stoppe samane. Det blei difor større spenning mellom dei og samane gjekk til slutt til opprør. Historia er svært rørande og regissøren av filmen har valt å fortelja historia slik han har komme fram til at samane såg det. Dei fleste skriftlege kjeldane seier at samane er syndarane medan det for samane sin del har vært fortald historier om det som er meir sannsynlege.

Etter filmen var det diskusjon og det var mange gode argumenter på kvifor og korleis samane blei undertrykka. Ranur Neslin sa dette under diskusjonen: ”Samane fortjente det jo ikkje. Dei var der fyrst og nordmennene kom berre og øydela alt for dei.” Så og si alle i klassen hans var einige om dette og alle vart til sist heilt mot styreforma på den tida; dei rike fekk for mykje makt og dei som sto i mot de blei straffa. Slik er det heldigvis ikkje no lenger.

Grunnen til at dei to norske skriftspråka er jamstelte

I Noreg har vi to skriftspråk som har vore jamstelte sia begynninga på 1900-talet. I denne teksten skal eg skriva om dei to og fortelja litt om korleis dei ble til, og kvifor vi i skula i dag skal ha like mykje norsk hovudmål som sidemål. Eg kommer til å byrja med å fortelje om grunnlaget til dei to skriftspråka.

På midten av 1800-talet var det to karar, Ivar Aasen og Knud Knudsen. Dei hadde heilt forskjellege liv og oppvekst, men hadde likevel same mål; å lage eit nytt norsk skriftspråk som var likt det norske talespråket, men dei ville gjøra dette på forskjellege måtar. Ivar Aasen var ute etter å hente dialektar frå heile Noreg og lage eit språk som likna på mange dialektar, slik at dei fleste kunne kjenne seg igjen i det. Han dreg over heile landet og mye på gardar og i mindre byar. For Knud Knudsen var det viktigare å prøve å fornorske det danske skriftspråket, der han tok utgangspunkt i ”den danna tale” som blei snakka av dei meir velståande folka i samfunnet.

Ivar Aasen var fyrst ute med ideen og dreg på ei reise som var over 400mil for å samle kunnskap om dei forskjellege dialektane. Han laga ei grammatikkbok før han nokre år seinare kom ut med ei ordliste. Knud Knudsen held seg meir i dei store byane og bygga meir på det språket som fantes der. Ivar Aasen sitt skriftspråk blei kald landsmålet, medan Knud Knudsen sitt blei kald riksmålet.

I byrjinga var det riksmålet som blei best tatt i mot av skulane, men etter kvart blei landsmålet meir vanleg. Mot slutten av 1800-talet var det tilhengarar av kvart av dei to skriftspråka, nokre følgde riksmålet mens nokre følgde landsmålet. I 1908 fant dei ut at språka måtte bli likare kvarandre og det blei foreslått at dei skulle ordna på rettskrivinga på ord som begge måla hadde like. Dei neste åra var det nokre folk som ønska at Noreg skulle ha eit skriftspråk og dei sa at begge måle skulle byggja på det norske talespråk. Ni år seinare blei dei ferdige og begge to skriftspråka blei vedtatt som offisielle og etter det har det ikkje skjedd mange forandringar.

Grunnen til at dei to skriftspråka er jamstelte er at det var to språk som hadde kvar sine tilhengarar, difor kunne dei ikkje fjerne eit av dei og viss eit av språka blei meir brukt ville andre klage. Viss det ikkje hadde vore for Knud Knudsen og Ivar Aasen hadde vi kanskje ikkje hatt skriftspråk som var så likt vårt talemål, da hadde det muleges vore eit språk som minna meir om dansk. Sjølv om mange hadde klart seg utan eit av måla, burde man vere takknemleg over dei fordi det kunne vore så mykje verre.


Kjelder:

(Fra saga til CD 10b, Lien og Jensen, Forlaget fg og kultur AS, 2008, side 143-157)

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Olav_Rusti-Ivar_Aasen.jpg/475px-Olav_Rusti-Ivar_Aasen.jpg)

(http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/Knudsen1.jpg)

"Karens Jul" - "Anna + Didrik = baby"

Amalie skram - Unni Lindell

Jeg skal sammenligne tekstene ”Karens jul” av Amalie Skram, og ”Anna + Didrik = baby” av Unni Lindell, men først litt informasjon om de to tekstene:

Anna + Didrik = baby handler om Anna, en jente på 14 år som har funnet ut at hun er gravid etter en fest på skolen som gikk litt for langt. Når moren finner det ut får hun et sjokk men tenker at abort er en mulighet for å spare dem for bryet. Når Anna forteller at det var over 4 måneder siden hun fant ut at hun skulle ha barn var det forslaget utelukket. Da må de prøve å finne en måte å ordne dette på.

Karens jul handler om Karen, en ung kvinne på rundt 18 som har fått barn. Hennes arbeidsgiver og beskytter, Madam Olsen, er borte på grunn av sykdom slik at hun må gå i skjul i et hus på kaien p å grunn av kulden. En dag blir Karen sett av en politimann som sier at hun bør melde seg til fattigtjenesten på grunn av barnet. Hun vil ikke og forklarer at Madam Olsen som passer på henne kommer hjem om noen dager. Politimannen tenker at det kan gå greit og kommer tilbake noen dager senere, på julaften. Der ser han Karen og barnet sitte døde i en stol.

Sammenligning:

Nå skal jeg fortelle om likheter og forskjeller i de to tekstene og det er lett og se flere likheter mellom disse to tekstene, begge handler om jenter som enten har fått barn, eller venter og få det. Ingen av dem har veldig lyst på barn på grunn av at de er unge og ganske alene, men de har en kvinne som tar vare på dem. For Karens er det Madam Olsen, mens for Anna er det moren. Karen ble latt alene etter at Madam Olsen ble syk slik at hun måtte passe på seg selv, mens Anna hele tiden hadde støtte av moren. Karen dør fordi hun er uten penger og mat og ikke klarer å varme seg selv nok. Anna har det hun trenger og klarer seg fint. Tiden handlingen foregår er ganske forskjellig, siden det er omtrent 100 år mellom de to tekstene ble skrevet er handlingen i Karens Jul satt til litt eldre tid, mens Anna + Didrik = baby er helt klart nyere tid. En sammenheng mellom dem er årstiden, begge er satt rundt juletider.

Her er et nytt intervju, det var med en tematiker som hjalp til med å finne tema, men dette var i tillegg til det som ble gjort forrige uke tatt opp på direktesending, og det oppsto noen problemer, bare hør.

Realismen og Naturalismen

Realismen er en epoke innenfor litteratur og hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet. Samfunnet ble modernisert og mennesket og fornuften skulle være midtpunkt i denne nye perioden. Det handlet ofte om menneskets kamp mot resten av samfunnet, de prøvde å realisere drømmene sine men ble stoppet. Derfor fikk samfunnet mye kritikk av forfatterne. Siden samfunnet ble satt i fokus var det ofte kvinners liv som kom ekstra fram, deres kamp om likestilling og undertrykkelsen av menn. Personene som ble beskrevet fikk gjerne særpreg som gjorde at de ble mer ekte. I realismen var det viktig at det skulle være likt virkeligheten.

Naturalismen er en retning innenfor realismen som framstilte de dårlige sidene i samfunnet. Forskjellen fra realismen er deres syn på skjebnen. Realister tenkte at mennesket bestemte sin skjebne selv, mens naturalister fulgte Darwins prinsipp om at mennesker er produkt av arven og miljøet. Alle sammen hadde en skjebne som ble bestemt av hvor de var og hvilken rang de hadde i samfunnet.

Noen kjente forfattere på denne tiden er Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Amalie Skram.

http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)

http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Her er et intervju jeg har hatt med Henrik Ibsen, det ble nylig tatt et opptak på direktesending så alt ble ikke helt perfekt, hør, og nyt.